Som i sist lokaloppgjør mot Mysen var dette en såkalt seks poengskamp. Realiteten var at om vi slo Trøgstad ville vi være hele seks poeng foran naboen vår i nordøst. Trøgstad som i år, som i fjor sliter i bunn av tabellen, og burde være en overkommelig motstander. Men så lett skulle det selvfølgelig ikke være. På toppen av alle de langtidsskadde spillerne vi har ute, måtte i tillegg Erlend Ruud, Christian Torp, August Byhrø og Ole Kristian Solberg kaste inn håndkle før kampstart. I tillegg var Benny tvilsom helt frem til kampstart og Østergaard kom frem til at det ble for tidlig å starte pga strekken i låret.
Nå lurer de fleste av dere på hvor Veiby henter alle spillerne sine fra. Noe jeg egentlig ikke helt tror han vet selv, men likevel klarte han å stable en ellever på banen, som på papiret skulle være mer enn gode nok til å hamle opp med Trøgstads elleve utvalgte. Men så var det dette med teori og praksis.
Fredag stilte vi med et midtstopperpar på henholdsvis 16 og 19 år, en på nytt nykomponert sentral midtbane og måtte dytte Fredrik opp som spiss i Torpens fravær. Trøgstad på sin side stilte med sitt antatt beste lag anført av Per Rikard Sandvik og Emil Sætra.
Kampen startet på ingen måte godt for oss, første omgangen var egentlig beksvart, ser du bort i fra den ene duellen vi vant høyt i banen og fikk spilt gjennom Fredrik på åpen kasse, noe alle i Østfold, spesielt i Trøgstad vet at er dumt. Fredrik, som slitte sine første fotballsko i bygda helt øst i fylket, har i løpet av sin karriere utenfor Trøgstad puttet i hver eneste kamp mot moderklubben. I følge den alltid like beskjedne Nøkleby står han nå med 9 mål på 5 kamper. Imponerende, og sikkert ikke en smule irriterende for gultrøyene.
Men skal vi se på omgangen i helhet, må vi nok kalle det årsverste. All honnør til Trøgstad som spiller en brukbar omgang, men vår prestasjon er langt under pari. Rundt på stadion hørte vi stemmer som snakket om årsverste og giddaløst. Vi vinner null av dueller, løper for lite og blir til tider faktisk skikkelig kjørt av Trøgstad. De skaper kanskje ikke all verden med muligheter, men har banespillet totalt.
Vi våkner noe mer i andre omgang. Kommer høyere i banen og begynner å gi litt juling i duellspillet. Kampen var på ingen måte en godbit for de som hadde kommet ned til stadion for å se på en velspilt fotballkamp. Men kampen inneholdt de ingrediensene, disse derbyene vi har i Indre Østfold som regel har. Nerve, dramatikk, tøft spill og intensitet. Begge lag begynner ut i andre omgang å slå lenger, og Fredrik, Henrik og innbytter Eirik Haglund har hver sin store/halvsjanser til å sette spikeren i Trøgstadkista. Trøgstad flytter etter hvert også opp den beryktede Per Rikard Sandvik for å sette de unge og urutinerte stopperne våre under press. Men selv om Trøgstad får noen små og en stor sjanse, har vi brukbar kontroll på gultrøyene og rir stormen av og innkasserer sesongen 15 poeng.
Sinnsykt deilig og ikke minst viktig. Det å ta tre poeng på noe som kun konkurrerer med cupkampen mot Oppsal om å være årets dårligste fotballkamp av oss, er ikke mindre enn imponerende når du tenker på at vi per dags dato mangler 6-7 spillerne som hadde gått rett inn i startelleveren er det ikke annet enn utrolig. Det er tydelig at RIFs unge gutter lærer fort, er blitt som Veiby etterlyste da vi var i en resultatmessig ”krise” i vinter, villige til å blø for den kongeblå drakta vi trekker på oss før hver kamp.
For det at vi med fire kamper igjen av vårsesongen fortsatt har kontakt og faktisk etter seks poeng på to kamper ligger blant de seks lagene som automatisk holder seg i divisjonen er svært lovende med tanke på at vi kommer til å få et knallag til høsten, hvor det blant annet vil bli knallhard konkurranse om plassene på laget. For det er som leder i RIF Magne Bjørnstad noe nervøst poengterte i garderoben etter kampen: - Nå må vi begynne å tape noen kamper igjen snart Kenneth, det her blir for dyrt til neste år.
Før vi avslutter må vi også gi et lite stikk til våre motstandere. På Trøgstads hjemmeside blir vi i Rakkestad anklagd for å ligge nede å drøye tid, syte på dommeren i hver situasjon, samt å bevist lage mange frispark!
Det at vi tidligere har vært et sytete og klagete lag er noe vi er fullstendig klar over, men nå som vi faktisk har gjort noe med det blir det for dumt å klage på at vi legger oss opp i dommeravgjørelser når vi i utgangspunktet konsentrerer oss om vårt eget spill. Det kommer selvfølgelig en del naturlige reaksjoner på forskjellige avgjørelser, men det var ingen evigvarende gneldring fra noen av oss. Sånne utspill blir usaklige, og smaker litt av bitterhet etter kampen. Det var faktisk ikke vår trener som fikk en advarsel etter å ha kjeftet dommertrioen opp og ned fra sidelinjen!
Undertegnede syns også det blir litt dumt å klage på mye frispark i et lokaloppgjør som dette. En av grunnene til at jeg liker disse oppgjørene er den intensiteten og nerven som ofte er i kampen, og at det blir mye frispark mellom oss og Trøgstad er ikke noe nytt!
Men vi takker selvfølgelig for kampen. Trøgstad er et lag det alltid er ”hyggelig” å spille mot og stemningen på banen er alltid tøff, men aldri stygg eller hatsk. Så vi ønsker Trøgstad lykke til og velkommen tilbake til Rakkestad.
Neste kamp er allerede neste onsdag, hvor vi tar i mot Selbak på Stadion. Og vi bør etter kampen mot Trøgstad ha lært at ting ikke kommer av seg selv, og at innstilling og glød må til for å vinne fotballkamper. Har vi det slår vi nemlig de aller fleste lag i 3.divisjon.
Laget: Ole Johnny Isebakke – Jonas Grønnern, John Magnus Momrak Haug, Bjørn Ingar Ødegård, Bent Øivind Larsen (Eirik Haglund – 70 minutt) – Henrik Solbakken, Thomas Ingebretsen (Kristian Østergaard – 80 minutt), Richard Aaserud, Safin Nerwai, Mats Andersen (Mats Lund – 90 minutt) – Fredrik Nøkleby
Poeng:
Fredrik Nøkleby – 1
John Magnus Momrak Haug -2
Jonas Grønnern - 3
